Kommentarartikkel i Tidsskriftet om reservasjon

I siste Tidsskrift for Den norske legeforeningen har Andreas Eriksen en kommentarartikkel om den foreslåtte reservasjonsordningen for fastleger, og de ulike begrunnelsene som føres i marken. Ytterst lesverdig!

En dr. theol om reservasjons-«mulighet»

I Aftenposten 15. mars leverer Jone Salomonsen, professor dr.theol. ved Universitetet i Oslo, et saftig angrep mot tradisjonen med at storsamfunnet (også kalt mannssamfunnet (min kommentar)) vil bestemme over kvinners kropper. Et par sitater:

«Premisset i KrFs angivelig kristelige politikk er at alle potensielt gravide kvinner er surrogatmødre. De eier ikke selv sitt barn, men føder det bare.»

«La oss håpe at all denne politiske omsorgen for det ufødte barnet bidrar til å styrke økonomiske, sosiale og psykologiske støtteordninger for vordende mødre i tvil, slik at de ikke presses til å handle mot sin samvittighet, men tør å føde alle de barna de skal ha og som samfunnet trenger. La oss samtidig håpe at retten til selvbestemt abort står som en påle for de som ikke makter, ble lurt, voldtatt, er for unge, glemte prevensjon, brukte prevensjon, men ble gravide likevel.»

Høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut et høringsnotat om

Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) 
Forskrift om endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). 

Det var byråkrativersjonen. Kortversjonen er at dette er en høring om reservasjonsmulighet for fastleger. Høringsnotatet ligger her. Departementet åpner for at også de som ikke står på den formelle høringslista kan sende inn svar. Det er allerede mange  som har gjort det, bl.a. Susanne Kaluza. Humanetisk forbund har også sendt et meget solid svar, som ligger her.

Under følger mitt bidrag. Det er ganske formelt og forhåpentlig uten for mange spissformuleringer og følelser. Jeg ser først og fremst på de praktiske konsekvensene av forslaget, og på de ganske mange snubletrådene som kan oppstå. Jeg har ikke sendt det inn ennå, og kan godt tenkes å justere på det hvis jeg finner flere poenger. Kom gjerne med innspill!

NB jeg har endret teksten noe siden jeg først la den ut 15. mars. Detg som følger er den endelige versjonen, som nå er sendt HOD. Adresse for høringssvar er: postmottak@hod.dep.no

Jeg vil oppfordre andre, både privatpersoner og organisasjoner, til å sende inn sine høringssvar. Dere må gjerne la dere inspirere av mitt svar, og låne formuleringer og poenger, men vennligst ikke kopier hele. Jeg tror det er best at det kommer forskjellige svar, ikke masseinnsendelser av samme brev.

To innlegg om reservasjon

I siste utgave av Tidskrift for Den norske legeforening står det to betraktninger om reservasjon mot henvisning til abort. Den første er av barnelege og professor Vegard Bruun Wyller og heter Reservasjon og det liberale dilemma. Den andre er av filosof Andreas Eriksen og heter Tvilsom begrunnelse for reservasjonsmulighet.

 

Gro Nylander setter skapet på plass

Landsmoder, mammamoder og ammemoder nr. 1, gynekolog Gro Nylander, setter reservasjonslegene, og deres tilhengere, ettertrykkelig på plass i Dagbladet i dag.

Blant fulltrefferne: «Det er en gåte at nettopp reservasjonslegene ikke vil samtale med de abortsøkende, hjelpe dem å avklare, fortelle dem om alternativene, hvis det er ønsket.»

«Brev fra reservasjonslegen til alle pasienter. Til hvem? 13- åringen? Ved 15 år? Eller 17? Eller bare til mor og far? Hvor ofte? Årlig? Eller hvert tredje år? Oversatt til andre språk?»

«Overføring til en kollega på senteret. Først skal du altså møte reservasjonslegen og den implisitte moralske fordømmelsen som ligger i at han/hun toer sine hender. Eller skal du måtte dele din innerste hemmelighet med kontorpersonalet først, så de kan skille ut de moralsk uverdige på forhånd?»

«Regjeringen gikk til valg på «økt personlig frihet», men vil nå binde sine representanter. Denne politiske avtalen ble inngått for å få støtte fra Kristelig Folkeparti, og er stikk i strid med Høyres egne uttalelser før valget og med meningen både til flertallet av egne velgere og flertallet av landets leger og ordførere.»

Jurister om reservasjonsretten

To jurister har gått ut mot forslaget om «reservasjonsmulighet» for fastleger, og det er ingen hvemsomhelster. Den ene heter Curt A. Lier og er president i Juristforbundet. Han skriver på Juristforbundets blogg:  «Retten til abort må bevares – uten forbehold»

Den andre heter Geir Lippestad. Han burde være velkjent for de fleste, siden han tok på seg den skitneste jobben en jurist kunne hatt så langt i dette århundret, nemlig å forsvare en mann som myrdet 76 mennesker med kaldt blod. Altså noe som stred mot alt Lippestad sto for. Etisk vanskelig er bare forbokstaven. Han sier til VG: «- Som advokat eller fastlege, hvor du utfører en lovpålagt plikt, må du forholde deg til regelverket. Ellers må du finne deg en annen stilling». Han sier videre: «(…) gir det virkelig noen bedre samvittighet om man inngår en avtale med en annen lege som henviser? I strafferetten så er det vel ikke noe bedre om man avtaler med en annen at man skal slå ned noen?»

Som jeg skulle sagt det selv!

Om reservasjon og liv og død

Reservasjonretten, jeg mener reservasjonsmuligheten for fastleger er blitt en het potet, antagelig mye hetere enn Solberg og Høie ante. I verste fall kan samarbeidet med Krf ryke, og da brenner det et blått lys over Høies hode.
Men jeg skal ikke drive politisk analyse, jeg skal reflektere litt over hvilke etiske dilemmaer en lege, og annet helsepersonell, kan møte i løpet av ei arbeidsuke, og stille spørsmålet: hva er det med henvisning til abort som gjør det så mye verre enn alle de andre?

Som oftest syns jeg at jeg har en fantastisk jobb, men noen ganger er den så vanskelig at jeg har lyst til å … ja, reservere meg. Hvis det ikke var for at  jeg ikke kan.

Her følger noen eksempler på dilemmaer. Noen handler direkte om liv og død, noen kan handle om liv og død på sikt. NB dette er fiktive men helt realistiske eksempler!