Så har også jeg blitt analysert, faktisk med to metoder i rask rekkefølge. Først kvantemedisin, så blodanalyse. Jeg sitter ganske forvirret tilbake.
Åstedet var alternativmessa på Lillestrøm. Jeg var der fordi NRK ville lage en reportasje til Lørdagsrevyen, og jeg ble utskremt som kommentator og prøvekanin. På mange måter en interessant opplevelse – jeg hadde ikke vært med på TV-opptak før, og forsto etterhvert hvor mange timer med opptak som kan ligge bak fem minutters innslag.
Nok om det. Messa var rimelig lik alternativmessa i Stavanger, som jeg har skrevet om før: krystaller, healing, sjamaner, massasje, Reiki, kosttilskudd, kvantemedisin, kvantelasere, detoxfotbad og synske i salig blanding. Jeg synes kanskje det var enda mer kremmerpreg over denne messa – jeg fikk noe av den samme følelsen som i medinaen i Marokko: «kom hit, kjøp her, special price for you, halv pris på blodanalyse, gratis healing, vil dere ikke ha litt ekstra energi til helga jenter?»
Men så var det analysene jeg gjennomgikk: på en stand som kalte seg «kvantemedisin»og kom fra Klinikk for helhetsterapi, kunne man få en EIS, som står for «Electro Interstitial Scan». Testapparatet så imponerende ut: en datamaskin med en flott stor skjerm med flotte animasjoner av hjertet og kroppen, og elektroder og greier. Der skulle man få svar på det meste. Egentlig skulle jeg betalt 500 kroner for testen, men siden NRK var der fikk jeg det gratis. Takk for det, klinikken!
På klinikkens nettsider beskrives analysen slik:
«EIS måler hormonbalansen, syre/base forhold, det sympatiske og parasympatiske systemet, samt om det foreligger emosjonelt stress eller gamle emosjonelle traumer. Videre får man opp en risikoprofil over hvilke problem klienten trolig har, eller holder på å utvikle, basert på en sammenligning med målingene i referansedatabasen over mennesker med sikre diagnoser.»
Ganske imponerende for en såpass enkel test. Spesielt det med «gamle emosjonelle traumer». Eller, spesielt alt. Mer om det senere.
Testen foregår slik: av med sko og sokker og alt av metall (klokke, ringer etc). Vitale data – kjønn, alder, vekt og høyde – blir plottet inn (men operatøren hopper over dialogboksen med symptomer og sykdommer (hvorfor skal man spørre folk hva de feiler når man har en fin maskin som kan finne ut alt …). Jeg får to elektroder festet til panna, føttene og hendene plasseres på metallplater, og jeg får en klemme på pekefingeren («til EKG» …).
(bare at den klemma ikke er til EKG, den måler oksygenmetningen i blodet. En detalj kanskje, men det sier noe om presisjonsnivået, og antagelig kunnskapsnivået, til operatøren.)
Så begynner analysen, og jeg kan se det hele på skjermen. Alt foregår i full offentlighet – hvem som helst kan stille seg opp og se hva som skjer, og lese dataene som kommer opp på skjermen. Taushetsplikt er visst ikke så viktig i dette miljøet?
De første par minuttene er kurvene på skjermen ganske hjemmekoselig: EKG og pulsoksymetri. Dette er helt vanlige kurver som man kan se på enhver overvåkingsenhet på et sykehus. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal ta flere minutter, men skitt. Det er jo et vakkert bilde på skjermen av et hjerte som snurrer rundt, så jeg kan kikke på det.
Så begynner del 2. Pulsoksymeteret tas vekk, men jeg har fremdeles hender og føtter på platene og elektrodene i panna. En animasjon av en kvinnekropp snurrer sakte rundt på én del av skjermen, fra hjernen, nedover til brystkassa, magen etc., og en masse tall og stolpediagrammer dukker opp på en annen del av skjermen.
Jeg spør mannen hva som egentlig skjer, hva er det som måles?
– Det er den ekstracellulære væsken som analyseres.
– Ekstrace … hva da? Spør jeg, naiv som jeg er.
– Det er all væsken i kroppen som er utenfor cellene – blod og lymfe og alt det der. 50-70 liter hos en normal person.
– Hva er det den måler i den væsken da?
– Væsken inneholder negative ioner (hm, har jeg hørt det før?). Maskinen sender ut små elektriske impulser, og så får den svar fra ionene om aktiviteten i de forskjellige organene.
– Aha. Og da får den informasjon fra alle deler i kroppen?
– Ja.
– Men hvordan kan den skille mellom de forskjelllige organene? Lever og nyrer og tarmer og hjerne?
– Den måler den ekstracellulære væsken.
– Ja, men hvordan skiller den mellom forskjellige organer?
– Det er de negative ionene.
– Men er de ionene forskjellige i forskjellige organer?
– Det er de negative ionene i den ekstracellulære væsken. (jeg begynner å bli ørlite utålmodig på dette punktet)
– Er det forskjell på elektrolyttene i forskjellige deler av kroppen?
– Ja, natrium og kalium og magnesium og jern og …
– Og de er ulikt sammensatt i forskjellige deler?
– Ja, ulikt sammensatt. Men nå må du være stille, ellers forstyrrer du testen.
– Ok.
(jeg sitter pent i ro under resten av undersøkelsen)
Så er testen over, jeg kobles fra, og så får jeg vite resultatet. Mannen blar seg nedover i teksten, og peker pedagogisk på ulike deler av den animerte kroppen mens han forklarer.
– Pulsen din er litt høy (112, faktisk), du var nok litt stressa?
Joda, jeg var faktisk det. Det var litt ekkelt å sitte og se på.
Så er det hjernen. Begge frontallappene er blåfarget. Det tyder på svikt, sier mannen.
– Svikt??? har jeg svikt i hjernen???
– Det skyldes kanskje bare at du har amalgam i tennene. Eller at det skjedde noe i mors liv.
– Men svikt? Er jeg syk? (jeg begynner faktisk å føle meg litt sviktende)
– Neida, det er noen blokkeringer, men det er ikke farlig.
(Nåja, jeg føler meg ikke aldeles trygg)
Videre: jeg har en blokkering i de øveste nakkevirvlene
– Hva betyr det da?
– Du har en blokkering.
– Men hva betyr det?
– Det betyr at du kanskje har hodepine og migrene
(Joda , det har jeg jo, ofte. Men jeg har faktisk hatt mye mindre hodepine de siste månedene enn jeg pleier å ha. Likevel har jeg altså «blokkeringer»)
Så er det en masse stolpediagrammer som viser aktiviteten i de forskjellige organene i forhold til normalen. De fleste er ganske bekymringsfullt utenfor normalen.
– Hvorfor er det over normalen i tarmene?
– Det kan være fordi du nettopp har spist
(joda, lunsj for en time siden, puh, det forklarer jo en del)
Så har jeg overaktivitet i skjoldbruskkjertelen
– Hva betyr det da?
– Du er kanskje stressa?
(joda, men jeg trodde ikke det forstyrret skjoldbruskkjertelen, jeg trodde faktisk det var omvendt)
– Men oksygenmetningen din er kjempebra, 97%!
(Det skulle pinadø bare mangle, tenker jeg i mitt stille sinn. Ikke røyker jeg, ikke har jeg KOLS eller hjertesykdom.)
Videre: lav eksitabilitet i nervesystemet
– Hva betyr det da?
– Det betyr at du kanskje har smerter eller føler deg trøtt
(hm, jeg ville trodd at lav eksitabilitet ville gitt mindre smerteimpulser, men hva vet jeg …)
Men her blir forklaringen avbrutt, for NRK vil videre. Shit! Eller … kanske like greit, jeg begynte å føle meg ganske syk av å få vite om alt som var unormalt. Jeg rekker å spørre om han synes det ser greit nok ut under ett, og får et noget vagt svar om at joda, greit nok, og at analysen først og fremst måler mulige problemer, så man kan rette dem opp i tide (er jeg betrygget? Nei!).
Men jeg skal få hele rapporten på mail. Mer om det seinere.
Jeg blir gående og gruble. At de kunne måle hjerteaktivitet og oksygenmetning kan selv en doktor forstå, det er enkel teknologi. Men at denne greia skulle angivelig finanalysere alle organer, kroppsdeler, hormionbalanse og syre-base ved å «kommunisere med ionene mine», og at den kunne skille mellom ionene fra forskjellige områder i kroppen, det er litt verre. Er det bare humbug?
Jeg vet jo egentlig at det må være det, men åssen får de opp disse stolpene og grafene, de må vel komme fra et sted? Har virkelig en eller annen jævel sittet og programmert inn en masse ting som han visste ikke var reelle, eller tolker de mye mer inn i dette av ren uvitenhet? Jeg vil jo helst ikke tro at noen virkelig er så kyniske, men jeg må nok bare innse at noen er det. Mange er det.
Apparatet de bruker, eller elementer av det, er for så vidt i bruk i medisinen, men da i et mye mer begrenset omfang. Det er noe av den samme prinsippet (bioimpedans) som ligger bak de fancy vektene som måler fettprosent etc. Men det er langt fra å måle fettprosent ut fra den generelle konduktiviteten i kroppen til spesifikt å analysere aktiviteten i skjoldbruskkjertelen.
Men det var ekkelt. Har jeg virkelig svikt i hjernen og lav eksitabilitet i nervesystemet? Er det farlig tro? Jeg tror jo ikke det, men jeg er veldig glad jeg er skeptisk anlagt, har medisinsk kunnskap, og vet litt om teknologiens muligheter og begrensninger, ellers hadde jeg vært ganske nervøs.
Når jeg kommer hjem ligger rapporten i mailboksen. Denne mener han altså jeg skal sitte og lese og bli klokere av. Han trodde jeg var en legperson, så hvordan han mener jeg skal forstå alle de medisinske termene er meg en gåte. Hadde jeg ikke forstått språket ville jeg bare sett på grafene og blitt mer enn bekymra.
Her er den originale rapporten
Her er er en kommentert versjon. Jeg har markert en del interessante punkter med gult farge. Mine kommentarer er i rosa.
Litt om apparatet jeg ble undersøkt med
Rettere sagt et apparat som ligner, fra samme produsent (LD Technology)
ESTECK http://www.ldteck.com/products/es-teck-pems-eso.html
Indications / Intended uses
- To spot check or monitor Oxygen saturation of arterial hemoglobin (SpO2%) and pulse rate.
- To analyze the pulse waveform (Photoelectrical Plethysmography or DPA) provided by the oximeter. It only provides mathematical analyses of the input of the SpO2.
- To analyze the basic rhythms of the NN or RR intervals in heart rate, both in the time domain and in the frequency domain (short time 5 minutes). It only provides mathematical analyses of the input of the heart rate variability.
Dette var litt annerledes, dvs. mye mer avgrenset, enn måten kvantemedisinerne bruker den.
Så er det et annet apparat som synes å være noe i samme gate:
Dette heter EIS-BF, hvor BF står for biofeedback. http://www.ldteck.com/products/eis-bf.html
“A biofeedback device is an instrument that provides a visual or auditory signal corresponding to the status of one or more of a patient’s physiological parameters, so that the patient can control voluntarily these physiological parameters.”
Dette er også en helt annen bruk enn kvantemedisinerens!
Men EIS synes å være en slags kombinasjon av disse to, jeg finner ikke noe apparat fra denne produsenten som er akkurat likt. Men de har muligens døpt om ESTECK til EIS.
På klinikk for helhetsterapis nettsider står det: ” Dette apparatet er FDA registrert – ISO 9001 godkjent og har Eropeisk reguleringsgodkjenning CE0459. Produktet er også godkjent i Israel, Korea, Kina og Kanada.”
At det er registrert hos FDA betyr bare at FDA vet det eksisterer. Jeg finner det ikke på FDAs lister over godkjent medisinsk utstyr. Jeg finner det heller ikke på EUs tilsvarende lister. Europeisk reguleringsgodkjenning CE0459 er ikke et særskilt nummer for dette apparatet, men en generell gruppe for medisinsk apparatur.
Se for øvrig Quackwatch sin device watch om dette produktet.
Uansett: at det er godkjent betyr ikke nødvendigvis at det er godkjent til det formålet denne kvantemedisinklinikken bruker det! ESTECK er et instrument som kan være nyttig til sitt bruk, men ikke til diagnostikk av hele kroppen slik de påstår. Spesielt ikke når man ikke ser det i forhold til helheten. Det mange alternativmedisinere som påstår at man kan finne ut ”alt” ved én enkelt prøve eller undersøkelse. Det stemmer selvfølgelig ikke. Enda verre er det hvis de hopper over det aller viktigste ved en hver undersøkelse: å snakke med pasienten, høre hva slags plager han har, om han har fått noen behandling, bruker medikamenter etc etc.
Det er dessverre mange av de mer useriøse alternativmedisinerne som nettopp hopper over det momentet – de tar prøver eller mikroskoperer eller skanner eller legger hendene sine på folk, og så skal de liksom se alt man feiler. Hva er så galt med å spørre folk hva slags plager de har, og hva slags sykdommer de har hatt tidligere? De fleste er fullt i stand til å gjøre rede for det. Men det blir jo ikke fullt så magisk da …
Ingen undersøkelse i verden kan erstatte pasientens historie, og alle undersøkelser i verden må sammenholdes med den. Man skal ikke behandle blodprøver eller MR-svar, man skal behandle et menneske.
Rettere sagt: man kan/skal behandle et menneske hvis det er sykt og trenger behandling, ikke fordi man har sett noen morsomme kurver på en skjerm.
En annen forutsetning for å behandle et menneske er at man vet hva man driver med, har satt seg inn i hvordan menneskekroppen fungerer, og vet at man behersker den behandlingen man evt. skal gi. Og like viktig som å vite hva man driver med er å vite hva man ikke kan, og når man bør overlate jobben til noen som kan mer. Kalles også ydmykhet og faglig forsvarlighet.
Så har også jeg blitt analysert, faktisk med to metoder i rask rekkefølge. Først kvantemedisin, så blodanalyse. Jeg sitter ganske forvirret tilbake.
Så har også jeg blitt analysert, faktisk med to metoder i rask rekkefølge. Først kvantemedisin, så blodanalyse. Jeg sitter ganske forvirret tilbake.
Åstedet var alternativmessa på Lillestrøm. Jeg var der fordi NRK ville lage en reportasje til Lørdagsrevyen, og jeg ble utskremt som kommentator og prøvekanin. På mange måter en interessant opplevelse – jeg hadde ikke vært med på TV-opptak før, og forsto etterhvert hvor mange timer med opptak som kan ligge bak fem minutters innslag.
Pernille Nylehns blog 