Stavanger Aftenblad har hatt en rekke artikler om Robert O. Young, som er frontfigur for «pH-dietten». Han er dømt for kvakksalveri i USA, men reiser fremdeles rundt og foreleser om pH-kuren, som visstnok skal kunne kurere de fleste sykdommer. Dette er en av mange alternative kurer som jobber etter tanken om panacea, en kur for alt. Prinsippet er besnærende: Man påstår at alle sykdommer skyldes ett fenomen, det kan være forstyrrelse i meridianene, «låsninger» i ryggen, gifter i kroppen, feil mat, dårlig immunforsvar osv osv.
Ikke bare har man en enkel forklaring på fenomenet, man har også en enkel test som «viser» hvor galt det står til. Helst skal testen være slik at pasienten kan se resultatet med egne øyne. Og så har heldigvis, og tilfeldigvis, den snille terapeuten en kur for dette. Kuren er ofte også besnærende enkel – det kan dreie seg om et kosttilskudd, noe man skal drikke, en pille (som selvsagt er helt naturlig og bivirkningsfri, i motsetning til de fæle skolemedisinene) noe man skal ha på seg (f eks magnetarmbånd), en behandling (tarmskylling, elmedistrål, soneterapi). Og prikken over I-en: Den snille, kloke og uegennyttige terapeuten kan tilby behandlingen.Et godt eksempel på en panacea er koloidalt ionisert sølv, som jeg har omtalt tidligere.
Kan det bli bedre?
Terapeuten, eller selgeren, strør gjerne om seg med vitenskapelige uttrykk som antioksidanter, kvantemekanikk, pH, immunforsvar, interferoner etc. Disse har de tilfeldigvis «lånt» fra naturvitenskap og medisin, på tross av at de ynder å rakke ned på nettopp skolemedisinen, og mener leger og legemiddelindustrien bare er ute etter å tjene penger på oss.
Hvis du ber vedkommende forklare hva pH, eller kvantemekanikk, egentlig, vil du antagelig møte et flakkende blikk.
Hvis man ser nøyere etter, og f eks regner ut literprisen på vidundermidlene, er de ganske kostbare. Og ser man litt til, kommer de fra en større kjede som faktisk tjener ganske godt på dem. Ikke minst tatt i betraktning av at produksjonskostnadene er små – å lage f eks alkalisk vann er ikke veldig vanskelig.
Dr. Young (han er på ingen måte lege, og har ingen formelt godkjent utdannelse), hadde foredrag i Stavanger for noen uker siden. Der viste han hvordan han kunne få en lampe til å lyse ved å stikke to elektroder i en saltløsning, og postulerte så: «Salt er nøkkelen til energi».
Dette eksperimentet kan gjøres i en kjemitime på ungdomsskolen, og beviser ikke annet enn at en løsning med ioner leder strøm. Løsningen kan være sur eller basisk eller giftig eller ufarlig. Vanlig koksalt er nok.
Dette beviser altså ingenting om hva slags betydning pH-verdien i kroppen har. Han har heller ingen dokumentasjon for påstanden om at all sykdom skyldes at kroppens væsker er for sure. Men joda, det høres besnærende ut! Ikke minst når man kan kjøpe produktene «Super greens og Prime pH», som raskt og effektivt «alkaliserer kroppen og øker oksygennivået». 110 g Super green koster 57 dollar, altså ca. 500 kroner. En kilopris på 5000, altså. Ikke verst, for en blanding av grønnsaker, gress og kornspirer.
Man kan si mye rart om «Dr.» Young, men tjene penger kan han. Først på produktene, så på kursene, så på opplæring av «mikroskopister», som i praksis er salgsagenter for selskapet «Innerlight». Et toukers kurs koster 67.000 kroner per hode. I tillegg må man kjøpe et mikroskop til ca. 50.000. Jeg gjetter at mikroskopene også forhandles av Innerlight.
En av dem som er blitt «mikroskopist» heter Kevin Frøystad. Han er tidligere flymekaniker. Nå driver han egen praksis i «alternativ medisin». Noe av den «medisinske» bakgrunnen hans er et to ukers kurs med «Dr.» Young. Høykompetent, altså. Han selger Innerlightprodukter for drøye 20.000 i måneden.
I et intervju med Aftenbladet 11. mai tar Frøystad en blodprøve fra journalisten, mikroskoperer den, og viser resultatet på dataskjermen. Han peker pedagogisk på to røde blodceller som henger sammen. Dette viser at «blodet er for surt».
For den som har mikroskopert blod, er forklaringen en annen: Man har ikke strøket bloddråpen godt nok ut over objektglasset, slik at blodcellene blir liggende oppå hverandre. Hvis det virkelig var slik at blodet klumpet seg sammen hvis pH-en var for lav, ville det oppstått en masse blodpropper. da hadde vi vel strøket med både den ene og den andre.
Journalisten spør om han også måler pH-en i blodet. Til det svarer han at det krever annet utstyr, og må gjøres ved et medisinsk laboratorium etter blodprøve hos lege. Dette sier ganske mye om kunnskapsnivået hans. Hvis det virkelig er pH-nivået han er ute etter, kunne han spart seg hele mikroskopet og kjøpt seg en pakke strimler til pH-måling. Det er noe av det enkleste og billigste som finnes av biokjemisk utstyr, og enhver idiot kan lese dem av. Men da hadde jo ikke «Dr.» Young tjent penger på å holde kurs.
Det Frøystad heller ikke vet, er at pH-nivået i kroppsvæskene er uhyre nøye regulert av kroppen selv, bl.a. ved regulering CO2-nivået i blodet. Hvis pH skulle stige, kompenseres dette umiddelbart, i første omgang ved regulering av pusten, etterhvert ved økt utskillelse av bikarbonat. Man kan altså drikke så mye grønn gugge fra Innerlight man bare vil, pH-verdien vil ikke endres. Hvis man satte en alkalisk væske rett i blodet, kunne man nok oppnå at pH steg, og at kroppen ikke klarte å kompensere det i tide. Da ville man kunne få en alvorlig medisinsk tilstand kalt alkalose.
Det finnes to billigere og mindre risikable metoder hvis man absolutt vil ha høyere pH i blodet: Den ene er å hyperventilere. Den andre er å bestige et høyt fjell. Hyperventilasjon gir ganske kortvarig effekt – man besvimer til slutt. Tindebestigning er litt skumlere, for det er vanskelige å regulere akkurat hvor mye pH øker – hvis man virkelig får alkalose må man ned litt faderlig fort, og det kan være litt kronglete, siden man antagelig blir ganske slapp, og i verste fall går i koma.
Pernille Nylehns blog 