Jeg har skrevet en del om ASEA, vannet som nærmest skal gjøre underverker. Først en kort kritisk artikkel, så en advarsel, fordi ting kunne tyde på at det inneholder skadelige stoffer.
Mye av kritikken min handler om at verken produsenten eller selgerne vil oppgi hva det egentlig inneholder. Rettere sagt, de sier det inneholder saltvann, men at dette vannet er preparert på en helt spesiell måte, slik at det får helt spesielle egenskaper. Det er en ganske underlig påstand for den som kan litt kjemi. Saltvann er saltvann. ASEA sier vannet inneholder redoxsignalmolekyler, men vil ikke presisere hvilke. Noen meldinger kan tyde på at det inneholder bl.a. hypokloritt, som er samme stoff som brukes til å desinfisere drikkevann og bassengvann. Flere av de som har prøvd det forteller også at det smaker som bassengvann.
Hypokloritt er ikke farlig i de mengdene man bruker i drikkevann, men kan absolutt være skadelig i høyere konsentrasjoner. Når de som lager det altså nekter å oppgi konsentrasjonene av noe som helst, var det på plass med en advarsel.
Jeg har så prøvd å få det testet. Første utfordring var å få tak i det. Det går ikke an å kjøpe bare én flaske fra Asea, og jeg akter ikke å betale tusen kroner for å få fire flasker, når jeg bare trengte noen desiliter. Men til slutt var det en vennlig sjel som sendte meg en flaske. Hun hadde kjøpt stoffet fordi en behandler hun gikk til absolutt mente hun burde bruke det. Hun ble ikke det spøtt bedre, og ble nysgjerrig på hva det egentlig var.
Så fikk jeg sendt det til analyse ved Nedre Romerike vannverk. De kan ikke analysere for alt, men de har testet pH, og klorforbindelser. Her er resultatet:
pH 6,8
Fritt klor 10 mg pr liter
Total klor 12 mg pr liter
Analysene fritt klor og totalt klor på dette laboratoriet handler om hypokloritt, som ganske riktig er det som brukes i svømmebassenger, og gir den karakteristiske klorsmaken. Det brukes også i mindre mendger i drikkevann. Et annet bruksområde for hypokloritt er til bleking og rengjøring – Klorin inneholder f eks 5% hypokloritt.
Hva betyr så dette?
pH på 6,8 er nøytralt, og innenfor det vanlig drikkevann er. Ikke noe problem.
Fritt klor er den delen av hypokloritten som kan reagere med andre stoffer, og som er interessant i denne sammenhengen. Den har en desinfisere virkning på vannet, siden hypokloritt er giftig for bakterier og andre mikroorganismer.
Er 10 mg/liter mye eller lite? Vi kan sammenligne med det som er i drikkevann og bassengvann.
Fritt klor i drikkevann ligger på ca. 0,1 til 0,4 mg/liter (minimumsverdi, ifølge drikkevannsforskriften, er 0,05 mg/liter). Fritt klor i bassengvann skal ligge på 1-3 mg/liter. Med andre ord inneholder ASEA 20-100 ganger mer hypokloritt enn drikkevann, og 3-10 ganger høyere enn bassengvann.
Er dette skadelig? Som med alt annet kommer det an på dosen. På ASEAs nettsider (avsnittet «hvor mye ASEA bør jeg normalt ta?») står det følgende:
«Mange års erfaring har vist at det for normalt og sunt vedlikehold er tilstrekkelig å drikke 30 til 60 ml ASEA om dagen. Når kroppen er stresset eller utfordret, kan det imidlertid være fordelaktig å ta mer. Idrettsutøvere tar f.eks. vanligvis opp til 120 ml før intensiv trening eller konkurranser (…) Å drikke større mengder ASEA medfører normalt ingen risiko.»
Hvis man drikker 120 ml om dagen, tilsvarer det 1,2 mg hypokloritt. Det tilsvarer den mengden man får i seg hvis man drikker 6 liter vanlig vann med 0,2 mg/liter. Altså ikke spesielt alarmerende.
Neste spørsmål er: Er det sunt, og helsebringende, å drikke vann med ekstra mye hypokloritt i? Man kunne også spørre, er det lurt å svelge noen ekstra munnfuller når man er i svømmehallen?
Meg bekjent er det ingen kjente helseeffekter av hypokloritt. Når man bruker det i drikkevann og svømmebassenger er det ikke fordi det er sunt, men fordi det forhindrer at det blir for mye bakterier i vannet. Man regner det som et mindre onde å få i seg litt hypokloritt enn å få i seg mye tarmbakterier og få diaré. Men det er en grunn til at man har maksimumsverdier for hypokloritt både i drikkevann og bassenger. Hvis det virkelig var helsebringende og prestasjonsfremmende, kunne vi jo tilsatt litt ekstra, så hadde vi behandlet hele folket.
Jeg har tidligere lett grundig i vitenskapelige tidsskrifter etter studier som viser helseeffekter av hypokloritt, fordi det finnes andre «mirakelvann» som inneholder hypokloritt, og produsentene og selgerne fastholder at det er nettopp denne klorforbindelsen som gjør det sunt. Underlig nok finner jeg bare studier som ser på om det har negative effekter, altså for å finne ut hvor mye som kan være trygt å bruke i drikkevann og bassenger.
At det ikke finnes studier på sunnhetsgehalten kan jo skyldes at det medisinske etablissementet ikke har skjønt hvor fabelaktig dette stoffet er, og at legemiddelindustrien ikke gidder forske på det siden det er så billig å fremstille at det ikke ligger noen gevinst i det. Men når produsentene av mirakelvannene påstår at de har masse forskning som viser effekt, skulle man tro de forskerne hadde skrevet artikler og sendt til nettopp vitenskapelige tidsskrifter. Jeg har til gode å møte en forsker som ikke vil fortelle om gode forskningsresultater. Hvis ASEA virkelig er så banebrytende, skulle man tro forskerne ville gjøre alt de kunne for å spre det glade budskap. Men nei. Ikke et pip. Kun produsentenes egne påstander. Og vanligvis er vi litt skeptiske til det en produsent selv sier om produktet sitt, er vi ikke?
Oppsummert: Denne analysen viser at ASEA inneholder et kjent desinfiseringsmiddel. Konsentrasjonen er ikke så høy at det vil være direkte helseskadelig, så lenge man holder seg innenfor angitte doser. Men det er ingen forskning som tilsier at det er sunt eller helsebringende. ASEAspåstand om at det er helt trygt å bruke større doser er derimot ikke sann. Store mengder hypokloritt kan helt klart være skadelig.
Mitt råd om ASEA er følgende: Bruk pengene på noe annet.
Pernille Nylehns blog 